Sovemiddel mot søvnproblemer
Lykkes man ikke å løse søvnvanskene på en naturlig måte kan det være nødvendig med sovemidler og medikamentell behandling. Hele 30 % av Norges befolkning har en eller annen form for søvnproblem og ca. 30% av disse har alvorlige søvnproblemer av langvarig karakter. Sovemiddel kan fungere for behandling i kortere perioder, men er vanligvis ikke en langvarig løsning.
Statistikk fra legemiddelbransjen i Norge viser at hele fem prosent av Norges befolkning daglig anvender sovemidler eller andre beroligende medisiner. Undersøkelser viser også at det er få som oppsøker profesjonell hjelp med søvnproblemene. Søvnvansker kan også oppstå hos barn og mindreårige.
Er medikamentell behandling av søvnproblemer en løsning?
Her må man skille mellom langvarige søvnforstyrrelser og situasjonsbestemte problemer med søvnen, gjerne koblet til alvorlige hendelser. Sovemedisin har god effekt og få bivirkninger når de inntas i et kortere tidsrom, dvs inntil 14 dager. Dette kan hjelpe til å få snudd en dårlig utvikling i forhold til søvn hos en pasient, eller det kan være til hjelp i en akutt vanskelig livssituasjon.
Årsaken må behandles
Er søvnproblemene av en mer langvarig karakter må det en grundigere tilnærming til.
Årsaken må kartlegges grundig med blant annet søvnregistrering og pasienten må gjennomgå en behandling som gir varig effekt. I dette tilfellet er ikke medikamentell behandling alltid en god løsning.
Et problem som oppstår er at kroppen venner seg til sovemidler og dosen må hele tiden økes for at det skal gi tilstrekkelig effekt. Resultatet blir fort at det oppstår en avhengighet, og med det følger nye problemer. Sovemidler, også kalt hypnotika, er derfor ingen langsiktig løsning. Resultatet kan fort bli at søvnproblemene forverres.
Behandling med sovemidler
Det er generell enighet i fagmiljøene at medisiner skal inntas i så små mengder og i et så kort tidsrom som mulig. Inntaket må vurderes opp mot gevinst og bivirkninger. Etter en periode med bruk av hypnotika skal doseringen reduseres gradvis. En for brå avslutning av medisineringen kan forårsake nye søvnproblemer. Det er viktig å unngå å havne i en ond sirkel.
Hvilke er de typiske sovemidler i bruk i Norge?
Benzodiazepiner
Dette er medisiner som rohypnol, apodorm og mogadon.
Benzodiazepinliknende preparater
Dette er for eksempel zopiclone, imovane og stilnoct.
Andre preparater
Inn under dette kommer antidepressiva, neuroleptika og antihistaminer.
Hvilke sovemidler blir anbefalt?
Det er vanskelig å gi en god forklaring på dette. Det er mange faktorer som spiller inn og det eneste riktige for deg med søvnproblemer er å kontakte lege. Da vil du få riktig behandling. Det er viktig å ha respekt for denne typen medikamenter og ikke risikere ytterligere forverring av tilstanden og alvorlige bivirkninger.
Sovemedisiner kan blant annet føre til følgende bivirkninger:
- Tretthet dagen etter. Virkningen henger i og kan skape problemer i forbindelse med jobb.
- Du kan risikere redusert hukommelse.
- Du sover lettere og kan miste den viktige dype søvnen samt REM-fasen.
- Du kan bli avhengig av sovemedisiner.
SB
NRK: 430.000 nordmenn tar sovemidler.