Hvor sterk er sammenhengen mellom alkohol og kreft?

Internasjonal forskning konkluderer med at alkohol er et kreftfrembringende stoff som øker sjansen for å utvikle kreft. Denne sammenhengen er det forsket mye på og har vært en gjenganger i media årevis.

I denne artikkelen har vi sett nærmere på:

• Hvilke mengder alkohol øker kreftrisikoen?
• Hvordan påvirkes kroppen av alkohol?
• Hva er Acetaldehyd?
• Hvor stor er kreftrisikoen for kvinner?
• Hvilke typer kreft kan relateres til alkohol?

Forskningen viser at det er en lineær sammenheng mellom alkoholkonsum og økt kreftrisiko. Det betyr at jo mer du drikker desto større er sjansen for at du utvikler kreft. Det betyr at når det gjelder kreft øker risikoen allerede fra første glass. Et par glass vin om dagen kan ha positive effekter når det gjelder blant annet hjerte og karsykdommer, men fokuserer vi kun på kreftrisiko er mer enn ett glass om dagen ikke å anbefale.

Det avgjørende er ikke hvilken type alkohol du drikker men mengden. Det finnes noen typer alkohol som er mer negative i forhold til kreft i munn, hals og mage, blant annet brennevin, men den totale mengden alkohol du konsumerer bestemmer kreftrisikoen.

Det finnes forskningsresultater som konkluderer med at det går en grense for hvor mye alkohol man kan drikke daglig samtidig som de negative virkningene holdes lave. Dette er èn alkoholenhet for kvinner og to enheter for menn. Annen forskning viser at kreftrisikoen øker fra første dråpe.

En alkoholenhet er:

33 cl øl (4,5%)
12,5 cl vin (12,5%)
4 cl brennevin (ca 40%)

Hva gjør alkohol med kroppen?

Alkohol setter i gang flere prosesser i kroppen. En av prosessene som knyttes til kreft er nedbrytningen av alkoholen i leveren. Denne prosessen produserer Acetaldehyd. Dette er et stoff som i følge WHO fremkaller kreft. Stoffet finnes naturlig i små mengder i kroppen og er også noe vi får i oss ved å spise blant annet brød og frukt uten at vi tar skade av det.

Alkohol bidrar til å produsere en helseskadelig mengde Acetaldehyd. Dette skjer når kroppen bryter ned alkohol (Etanol/ etylalkohol). Dette stoffet produseres også når alkohol kommer i kontakt med bakteriene i munn, svelg og mage, noe som også en av grunnene til at alkohol øker risikoen for kreft i disse delene av kroppen (for eksempel spiserørskreft).

I vin finnes dette stoffet også allerede i flasken når du kjøper den, spesielt i sterke viner som for eksempel portvin. Schnaps med fruktsmak er også en kjent kilde til en usunn mengde Acetaldehyd. Men, som sagt, det er det totale alkoholkonsum som er avgjørende for kreftfaren.

Under arbeidet med denne artikkelen har vi også lest om utviklingen av nye medisiner som skal redusere et for høyt nivå av Acetaldehyd i magen, noe som vil bidra til å redusere kreftrisikoen.

Acetaldehyd brukes også i mindre mengder som tilsetningsstoff i mange mat- og drikkeprodukter. Det er jo litt spesielt i og med at man kjenner kreftrisikoen, men det dreier seg altså om mindre mengder.

Ikke alle har samme risiko

Alkoholen brytes ned på ulike måter og er bestemt av genene. Det vil derfor variere fra person hvor stor del av nedbrytningen som produserer Aceladehyd. Enkelte av oss vil derfor ha større risko for å utvikle kreft enn andre når alkoholen brytes ned i kroppen.

Alkohol forsterker også den negative effekten av andre stoffer som gir økt kreftrisiko, for eksempel tobakksrøyk og ulike kjemikalier og giftstoffer.

Alkohol gir kvinner større kreftrisiko enn menn

Menn og kvinner har ulik risiko for å utvikle kreft relatert til alkoholkonsum. Dette skyldes blant annet forhold relatert til ulike hormoner og hvordan alkoholen brytes ned i kroppen. Brystkreft er for eksempel ofte et resultat av økt produksjon av kvinnelige kjønnshormoner, en prosess som stimuleres av alkoholkonsum. I følge fagmiljøene vil hver enhet alkohol en kvinne konsumerer på daglig basis øke risikoen for brystkreft med 10%. Denne forskjellen mellom mann og kvinne er veldokumentert i forskningen.

Hvilken type kreft kobles til alkoholkonsum?

Forskningen viser en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og kreft i spise- og fordøyelsessystemet, det vil si munnhule, hals og spiserør, mage og tarm. I tillegg kobles alkoholkonsum til kreft i bukspyttkjertel, galleblære og brystkreft for kvinner. Leverkreft er også en risiko siden kroppen bearbeider alkoholen i leveren. Dette er en prosess som går sakte og blir leveren overbelastet av alkohol vil det skade cellene i leveren og forårsake skader som kreft og fettlever. Leverskade er et kjent problem hos alkoholikere.

Kreftforeningen har mer informasjon om hvordan du kan redusere risikoen for kreft.

 

SB