Hva alle burde vite om antioksidanter (komplett guide)

Antioksidanter er kjemiske stoffer som blant annet forsvarer cellene mot skadelige angrep fra frie radikaler.  Frie radikaler dannes naturlig i kroppen samt når vi eksponeres for giftstoffer, stråling eller for eksempel tobakksrøyk. Høyt nivå av frie radikaler skader cellene, og antioksidantene har som oppgave å bekjempe og nøytralisere disse frie radikalene. Det finnes tusenvis av varianter antioksidanter.

Denne komplette guiden inneholder mer om:
– Ulike typer antioksidanter
– Hvor du finner antioksidanter
– Hvilken funksjon de har
– Kan de brukes i behandling av kreft?
– + mye mer

Hvorfor trenger du antioksidanter?

Hovedfunksjonen er å hindre hindre at du blir syk og å bistå om en sykdom har utviklet seg. Det må være en balanse i mengden antioksidanter du har i kroppen, både for lite og for mye kan være skadelig for viktige cellefunksjoner. Har du for lite antioksidanter skyldes dette som regel et dårlig kosthold, for stor mengde skyldes som regel et overdrevent inntak av kosttilskudd og helsekost produkter.

Dette er kjemiske stoffer som kroppen produserer selv eller som vi får i oss gjennom kosten. Det finnes mange tusen forskjellige antioksidanter. Hovedoppgaven til antioksidanter er, som navnet sier, å hindre oksidering.Oksidering, eller oksidativt stress, er en tilstand som oppstår i kroppen når mengden frie radikaler blir for stor. Frie radikaler dannes i forbindelse med nedbryting av det vi spiser eller når vi eksponeres for giftstoffer, stråling eller for eksempel røyk fra tobakk. Et for høyt nivå av frie radikaler fører til skade på cellene, og antioksidantene har som oppgave å bekjempe og nøytralisere disse frie radikalene.

Hvilke typer antioksidanter finnes?

Det finnes titusenvis av varianter, men de vi oftest hører om er vitaminer, mineraler, karotenoider, peptider, enzym, proteiner og fenoler (lignan, fenolsyre, stilben og flavonoider). Kroppen produserer selv noen av de nødvendige typene som urinsyre, bilirubin, glutation peroksidase og katalase. Andre må vi sørge for å få i oss gjennom det vi spiser. Eksempel på slike er E og C-vitamin, karotenoider og bioflavonoider, betakaroten og selen. Kostholdet er derfor viktig, også når det gjelder antioksidanter.

Hvilken mat inneholder antioksidanter?

De fleste naturlige produkter inneholder antioksidanter, men mengden varierer. De viktigste kildene er frukt, bær (ikke bare blåbær), grønnsaker, bønner, korn, nøtter og enkelte typer krydder. Antioksidanter finnes også i vin (rødvin har flest), kaffe, te og kakao.

Karotenoider er en annen viktig gruppe antioksidanter vi hører mye om. Disse finnes i fargerike frukt og grønnsaker (gul, oransj, rød og lilla). De viktigste karotenoider vi får fra kosten er lutein, karoten, lykopen, , zeaxanthin og betacryptoxanthin. Gode kilder er tomat, gulrot, vannmelon, spinat og kål.

Kort oppsummert kan du si at et variert kosthold gjør at det ikke er nødvendig med ekstra tilskudd av antioksidanter.

Variert kosthold er viktig

Helsedirektoratet kostholdsråd sier ingenting om mengden antioksidanter vi bør få i oss, men anbefaler generelt at kostholdet inkluderer en romslig kvantitet av frukt, grønnsaker og fullkorn. Dette har du sikkert hørt før, disse matvarene er viktige generelt for en god helse.

Det er viktig at kroppen mobiliserer i kampen mot frie radikaler og oksidering som angriper celler, vev og organer. Antioksidanter er kroppens soldater i denne kampen. Derfor er det viktig å få i seg en tilstrekkelig mengde mat med mye antioksidanter.

Grønnsaker og frukt, og flere andre vegetabilske matvarer er rike kilder og inneholder tusenvis av ulike typer. Summen av alt dette, det vil si et variert inntak av slike matvarer, forebygger og reduserer risikoen for å utvikle blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2.

Hvilken funksjon har antioksidanter?

Hovedfunksjonen er å hindre at vi blir syke og hjelpe til dersom en sykdom har utviklet seg. Både kreft, diabetes type 2 og hjerteproblemer kan forebygges gjennom at vi har det riktige nivået antioksidanter i kroppen, ikke for mye og ikke for lite. For store doser kan i følge forskningen føre til tidligere død (gjelder spesielt betakaroten og E-vitaminer). Det er bortimot umulig å få i seg for store doser gjennom kostholdet. Overdosering skjer først og fremst gjennom et overdrevet inntak av kosttilskudd og helsekost.

Det gjenstår mye forskning

Ulike problemstillinger med antioksidanter debatteres heftig både i tabloid- og fagpressen og ikke alle påstander kan dokumenteres gjennom forskningen. Det er kjent at frukt og grønnsaker inneholder antioksidanter og har en positiv effekt på helsen. Men det hersker uenighet om hvor stor del av denne effekten som kan relateres til antioksidantene.

Les også interessant artikkel i Norsk Tidsskrift for Ernæring ”En hype som er passé?” skrevet av Trude R. Balstad og Ingvild Paur.

Det er også stor uenighet om bruken av antioksidanter i forbindelse med kreftbehandling. Enkelte forskere mener kreft kan behandles med sterke doser antioksidanter, andre mener det stikk motsatte.

Er du opptatt av god helse og en kropp som fungerer som den skal kommer du ikke utenom å ha et kosthold som inkluderer rike kilder til antioksidanter.

Antioksidanter er dine soldater som forsvarer cellene fra å bli skadet av frie radikaler relatert til oksidativt stress. Enkelte av disse produserer kroppen selv, andre må du selv sørge for å tilføre. Det finnes flere tusen forskjellige varianter og det er viktig å spise variert for å få et tilstrekkelig inntak. Er du frisk blir behovet dekket gjennom et sunt og balansert kosthold med stort innslag av grønnsaker og frukt. Har du helseproblemer bør du ta en prat med legen om sammensetning og justering av kostholdet slik at du får i deg tilstrekkelig med antioksidanter og næringsstoffer.

Bekjemper antioksidanter sykdom?

Det skrives mye om de positive effektene av et tilstrekkelig inntak. Det forskes mye på dette og det er en betydelig satsing fra næringslivet for å produsere og tilby ulike kosttilskudd og helsekost produkter med ulike effekter basert på antioksidanter. Det skjer også mye innen utvikling av stoffer med de samme egenskapene som antioksidanter, både naturlige og kunstige.

Resultatene av forskningen er ikke så entydig. Effekten av et høyere inntak varierer sterkt og resultatene viser at effekten både er positiv og negativ. Det er også påvist en forverret helsetilstand etter bruk, blant innen behandling av kreft. Kort oppsummert kan vi si at det ennå ikke foreligger gode nok forskningsresultater for å kunne gi anbefalinger i den ene aller andre retningen.

Hvorfor går forskningen så tregt?

Forskningen har vist at antioksidantforsvaret er en komplisert materie hvor mange faktorer spiller inn.

Det snakkes om hvordan ulike typer fungerer sammen, finnes det synergieffekter? Det er kanskje ikke kvantiteten som er avgjørende men sammensetningen. Hvordan antioksidantene fungerer sammen andre stoffer i kroppen er også i fokus. De frie radikalene som antioksidantene skal bekjempe er også viktige i enkelte sammenhenger og kroppsfunksjoner på cellenivå. Blir en for stor del av disse bekjempet vil det igjen kunne føre til andre utfordringer.

Det handler om å finne den rette balansen.

Les artikkel skrevet av Bjørn J. Bolann, professor, Universitetet i Bergen.

Hvor mye?

Det er en enighet i fagmiljøene om at en frisk person med et variert og næringsrikt kosthold tilfører kroppen tilstrekkelig mengde antioksidanter. Det er jo gjerne dette som anbefales i forbindelse med råd om hvordan du bygger deg en god helse. Siden det finnes så mange typer antioksidanter (flere tusen) og disse er spredd på et stort antall matvarer gjelder det å spise veldig variert slik at du får i deg hele spekteret.

Forskningen gir ikke klare svar

Det er enighet om at et sunt og variert kosthold er gunstig for helsen og reduserer sannsynligheten for å utvikle alvorlige sykdommer.

Men hvor mye av denne effekten som kan relateres til antioksidanter er det ikke enighet om. Et sunt kosthold inneholder utrolig mange ulike stoffer som er viktig for kroppen, og hvor av denne ”æren” antioksidanter kan ta er det mye diskusjon rundt. Derfor er det heller ikke dokumentert hvilke mengder som anbefales.

Det er ikke få artikler i media som hyller den positive effekten av et høyt inntak, men du bør altså ta alt du leser med en klype salt og være klar over at ikke alt er sant og dokumentert. En stadig voksende helsekostbransje er også med på å påvirke gjennom media.

Det eneste sikre du kan forholde deg til er å spise masse og variert frukt og grønt, belgfrukter, bær, helkorn og nøtter.

Se også artikkel i Dagbladet om hvorfor mat er den beste kilden.

Frie radikaler, viktige men potensielt farlige

Selv om frie radikaler er viktig for immunforsvaret vil cellene under eksponering av en for en stor mengde aggressive frie radikaler ta skade.  Cellene angripes (faktisk blir hver celle angrepet opptil 10.000 ganger på et døgn) og mister den normale funksjonen. Blir mengden antioksidanter for liten i forhold til mengden frie radikaler som skal bekjempes oppstår såkalt oksidativt stress.

Det må være en balanse mellom mengden frie radikaler og antioksidanter. Blir det ubalanse og for mye frie radikaler er det skadelig for cellene.

Det er mange negative følger av for mange frie radikaler. Forkalkning av blodårer, kreft og skader på arvestoff, cellemembraner og signalmekanismene i kroppen er noen.

Du kan lese mer om frie radikaler her.

Oksidasjon og oksidativt stress skader cellene

Oksidativt stress oppstår når mengden frie radikaler blir for stor i forhold til mengden antioksidanter som skal forsvare cellene. Dette kalles oksidativt stress og betyr i praksis at antioksidantene ikke klarer å forsvare cellene når disse blir utsatt for skadelige angrep. Det er derfor viktig at det er balanse mellom frie radikaler og antioksidanter.

Oksidativt stress kan forårsake kreft. Kreft handler jo litt enkelt forklart om celler som er ute av kontroll og vokser ukontrollert. Oksidering og oksidativt stress er også årsak til både hjerte- og karproblemer, skader i DNA’et, og øke hastigheten på aldringsprosessen.

Hvilke er de beste antioksidant-kildene?

Den beste kilden er det vi spiser. Et variert og næringsrikt kosthold med et stort innslag av frukt og grønt er for de fleste tilstrekkelig til å få i seg nok antioksidanter. Mengden antioksidanter i de ulike næringsmidlene er veldig forskjellig og noen frukt og grønnsaker inneholder betydelig mer enn andre. Spiser du lite frukt og grønnsaker bør du i det minste velge de rette slik at kroppens behov  blir dekket.

Bær er en rik kilde til antioksidanter og ville bær har et større innhold enn dyrkede. Enkelte typer frukt er svært rike kilder med nype og granateple på topp. Sitron og sitrusfrukter samt kiwi er andre gode kilder. Melon og pære har derimot et mindre innhold. Av nøttene er valnøtter det beste valget. Grønnsaker med et høyt innhold er ulike typer kål, både rød og grønn samt brokkoli, spinat og paprika. I tillegg kommer grove kornprodukter, grønn te og rødvin, alle med masse antioksidanter.

Les mer utførlig om hva som er de beste kildene.

Hvor mye antioksidanter trenger vi?

En frisk person med et variert og næringsrikt kosthold med mye frukt og grønt tilfører kroppen tilstrekkelig mengde antioksidanter. I tillegg er det viktig å spise veldig variert slik at du får i deg hele spekteret. Spiser du lite av disse produktene eller har en helseutfordring som hindrer et naturlig opptak kan du vurdere kosttilskudd som en kilde. Det finnes mange produkter i handelen, men sett deg inn i problematikken rundt dette før du hiver innpå store mengder. For mye er like ille som for lite.

Hvilken rolle spiller antioksidanter i behandling av kreft?

Det finne ikke noe entydig svar på dette og det må forskes videre for å kunne dokumentere effekt eller ikke. Det er allikevel indikasjoner som trekker i retning av at det er grunn til å være skepsis til å innta stor doser av antioksidanter for å behandle kreft. Antioksidanter har som formål å angripe frie radikaler slik at de ikke skader cellene. I kreftbehandling med stråleterapi og cellegift er det nettopp dette man ønsker, å ødelegge kreftcellene.

En del av diskusjonen dreier seg derfor om i hvilken grad antioksidanter også hindrer ødeleggelsen av kreftceller og dermed behandlingen. Som sagt gjenstår det mye forskning på dette området og er du kreftsyk bør du konferere med lege og annet helsepersonell i forhold til inntak av store doser antioksidanter gjennom kosttilskudd.

Antioksidanter er viktige for en best mulig helse enten man er syk eller frisk. For lave eller for store nivå av antioksidanter er ikke optimalt og fører til en ubalanse som kan være skadelig.Dette foregår på cellenivå og er derfor aktuelt også i forbindelse med kreftbehandling.

Den beste og viktigste kilden til antioksidanter er gjennom kostholdet med grønnsaker, frukt bær og nøtter som viktige kilder. Mengden antioksidanter du får i deg gjennom et kosthold basert på disse næringsmidlene er tilstrekkelig for å dekke kroppens behov.

I de senere årene har vi sett en trend hvor antioksidanter fremstilles som en slags mirakelmedisin for å oppnå et sterkt immunforsvar og god helse. Et resultat av dette er et stort utvalg av ulike kosttilskudd og helsekostprodukter inneholdende konsentrat av antioksidanter. Et spørsmål som har oppstått er om slike tilskudd har en helbredende effekt i forhold til sykdom. Dette gjelder spesielt kreftbehandling siden det handler om celleproblematikk.

Bør kreftpasienter ta antioksidanter som kosttilskudd og helsekost?

Det foregår fortsatt mye forskning rundt dette men det er ikke tvil om at det i forskningsmiljøene er en bred skepsis til å innta stor doser av antioksidanter for å oppnå en gunstig effekt i kreftbehandling.

Hva skjer når kreftsyke inntar store doser antioksidanter?

Selv om det ennå ikke er godt dokumentert gjennom forskning er det mye som tyder på at store doser kan ha en negativ effekt i forhold til kreft. Antioksidanter har som oppgave å nøytralisere frie radikaler for å bekjempe oksidativt stress. Frie radikaler angriper og skader cellene og blir de for mange vil ikke kroppens nivå av antioksidanter være tilstrekkelig til å beskytte cellene.

I kreftbehandling er stråleterapi og cellegift de viktigste behandlingsformene. Målet er å skape større mengder frie radikaler som igjen skal angripe kreftcellene og sette disse ut av spill.

Derfor blir budskapet i markedsføringen av kosttilskudd og helsekostprodukter som skal angripe de frie radikalene feil. Det er de frie radikalene som skal angripe kreftcellene, derfor går en del av behandlingen ut på å øke mengden frie radikaler, ikke bekjempe de.

Antioksidanter kan øke spredningen av kreft

Mange forskere advarer sterkt mot å innta store mengder antioksidanter gjennom kosttilskudd. Dette kan føre til at kreften utvikler seg raskere og blir mer aggressiv.

Flere studier som er gjort på både mus og mennesker viser at tilførsel av antioksidanter førte til en kraft spredning av kreftcellene. Eksempelvis førte en ekstra tilførsel av antioksidantene N-acetylcystein (NAC) og E-vitamin til en kraftig vekst av svulster i lungekreft. Disse to er også svært vanlige å anvende i denne typen kosttilskudd.

Negativ påvirkning på hudkreft

Undersøkelser hvor kreftsvulster i huden blir tilført hud- og solkremer med et stort innhold av antioksidanter viser at svulsten vokser raskere.

Hvor mye antioksidanter er optimalt?

God helse dreier seg som regel om balanse og dette gjelder også antioksidanter. Det er viktig med et variert og sunt kosthold med mye frukt og grønt for å få i seg en tilstrekkelig mengde. For mye er negativt og gjennom kosttilskudd kan du enkelt tilføre større mengder som igjen kan være skadelig. Kostholdsrådet er derfor, antioksidanter ja, men ikke for mye.

Det gjenstår mye forskning på antioksidantenes effekt i kreftbehandling

Det må fortsatt gjennomføres mye forskning før man med 100% sikkerhet kan slå fast årsakssammenhengene innenfor dette området. Resultatene som foreligger så langt skaper tvil om det er riktig å tilføre ekstra mengder med antioksidanter i behandlingen av kreft. Viktige spørsmål som må avklares er i hvilken grad antioksidanter reduserer bivirkningene av kreftbehandling, om de har konsekvenser for behandlingen og om de har en effekt i forhold til tilbakefall og livskvalitet etter behandling i et lengre perspektiv.

Michael Goodman, som er epidemiolog og kreftforsker ved Rollins School of Public Health, Emory University i USA, er enig. Han er hovedforfatter for en evaluering av antioksidantenes rolle i kreftforebyggelse fra 2011.

– Det finnes ikke troverdig evidens for at antioksidanter i form av kosttilskudd har en positiv effekt på den generelle helsetilstanden – eller på kreftforebygging, uttaler Goodman.

Kan antioksidanter gi deg penere hud?

Huden skades av frie radikaler på samme måte som resten av kroppen. I motsetning til resten av kroppen har frie radikaler ingen nyttig funksjon i hudcellene. Får de herje fritt vil de kunne forårsake skade på cellene. Dette kan medføre en svakere og mindre fleksibel hud og i verste fall hudkreft.

Dette kan du gjøre noe med ved å anvende hudpleieprodukter som inneholder antioksidanter. Dette fjerner aggressiviteten og hudcellene unngår skade.

Huden utsettes for frie radikaler på samme måte som resten av kroppen. Frie radikaler er noe kroppen produserer selv og mengden avhenger av både indre og eksterne faktorer. Eksterne faktorer som kan påvirke produksjonen av frie radikaler er for eksempel røyking, giftstoffer, forurensning, stress og UV-stråler. Antioksidantene bekjemper frie radikaler og er derfor også et element i forbindelse med hudpleie.

Hvordan fungerer frie radikaler?

Frie radikaler er molekyler som angriper andre molekyler. I praksis betyr dette at de angriper og kan skade cellene om de ikke blir stanset. Skadene kan oppstå i cellenes DNA, noe som betyr at en celle er skadet for alltid og vil når den reproduseres avvike fra den originale DNA-profilen. Denne prosessen gjentas og resultatet blir celler som ikke fungerer som de skal. Kroppens forsvar mot frie radikaler er antioksidanter. Disse fungerer som soldater som angriper og nøytraliserer frie radikaler.

Hvordan skader frie radikaler huden?

Frie radikaler har en viktig funksjon i kroppen og skal cellene fungerer optimalt trenger vi en tilstrekkelig mengde.

Frie radikaler har derimot ingen nyttig funksjon når de er aktive i hudcellene, de er kun til skade. Får de operere fritt vil skaden de forårsaker spre seg og hudcellene bli skadet og svakere.

En negativ konsekvens for huden er at strukturen blir svakere og huden mister fleksibilitet.

Hvordan kan antioksidanter brukes i hudbehandling?

For å bekjempe frie radikaler i huden tilføres antioksidanter. Dette skjer gjennom bruk av hudpleieprodukter som inneholder ulike typer antioksidanter. Veldig nøye forklart betyr dette at de frie radikalene i huden tilføres elektroner. Dette fjerner aggressiviteten og litt enkelt sagt får hudcellene «være i fred».

L-askorbinsyre – C vitamin

L-askorbinsyre er det samme som vitamin C. Dette er en antioksidant som er positiv for huden. Når hud utsettes for UV-stråler (solstråler) blir mengden C-vitamin redusert. Hudkremer som inneholder L-askorbinsyre sørger for stabilisere mengden antioksidanter og frie radikaler. Gode kremer av denne typen bør inneholde minimum 15 til 20% L-askorbinsyre (C-vitamin) for å oppnå gode resultater.

Gode kilder til antioksidanter?

En populær antioksidant innen hudpleie er katekin. Denne hentes fra ekstrakt av grønn te. Katekin er spesielt godt egnet til å bekjempe frie radikaler som kan relateres til sollys/UV-stråler, luftforurensning og stress. Rosmarin er også en mye brukt kilde til antioksidanter. Disse antioksidantene beskytter cellenes membran mot angrep fra frie radikaler.

Hvilken solkrem er best i test?

Det finne mange hudpleieprodukter som inneholder antioksidanter og disse er absolutt noe å vurdere om du er opptatt av sunn og frisk hud.

Les mer om hvordan du bruker fuktighetskrem, tips fra Oslo Universitetssykehus.

Skrevet av Sture Bjørseth